Fem vanlige feil med webkameraet og hvordan du unngår dem

Noen sitter så nær at pannen og haken forsvinner ut av bildet. Andre sitter så langt unna at man ser halve kontoret og lite av ansiktet. Begge deler tar oppmerksomheten bort fra det du skal si, og begge er lette å rette opp.

Et godt utgangspunkt er at hodet og skuldrene fyller bildet, med litt luft over hodet. Øynene bør ligge omtrent en tredjedel ned fra toppen av bildet. Da får seeren se ansiktsuttrykket ditt, og du har likevel plass til å bevege hendene litt uten at de klipper bildet.

Test utsnittet med selve programmet du skal bruke, siden mange programmer beskjærer bildet på sin egen måte. Det som ser riktig ut i kameraappen, kan se annerledes ut i videosamtalen.

Sett deg også med en armlengdes avstand til skjermen. Da blir både ansiktet og blikket stabilt, og du slipper å lene deg frem i løpet av samtalen.

Bokhyller, plakater, klesstativ og halvåpne dører er materiale seeren gjerne leser i stedet for å lytte til deg. Det gjelder særlig ting som beveger seg eller har tydelige farger. En bakgrunn trenger ikke være tom, men den bør være rolig.

Gå gjennom bildet som om du var en tilskuer. Fjern alt som ikke hører hjemme, flytt lamper som ser ut til å vokse ut av hodet ditt, og lukk dører bak deg. En enkel vegg eller en pent ryddet hylle fungerer godt.

Vær forsiktig med virtuelle bakgrunner. De kan flimre rundt hår og hender, og de skjuler sjelden at du sitter hjemme. Et ekte, ryddig rom gir som regel et mer troverdig bilde enn en kunstig kulisse.

Hold litt avstand mellom deg og veggen bak. Da blir bakgrunnen litt uskarp og ansiktet skiller seg bedre ut fra det som står bak.

Når du ser på ansiktet til intervjueren på skjermen, ser du i seerens øyne ned og til siden. Det er helt naturlig, men det kan gi inntrykk av at du unngår kontakt. Mange ekspertgjester opplever dette som det vanskeligste å venne seg til.

Du trenger ikke stirre rett i linsen hele tiden. Prøv i stedet å flytte samtalevinduet så nær kameraet som mulig, slik at blikket ditt ligger tett opp mot linsen. Se i linsen ved viktige poenger og når du avslutter et svar.

Bruk gjerne en liten lapp ved siden av linsen som påminnelse. Et lite merke med tape kan hjelpe, men det må ikke bli så synlig at det henger i bildet. Det handler om å øve, ikke om å være perfekt.

I prøvesamtalen tar vi opp noen minutter og ser sammen på hvor blikket ditt går. De fleste merker en tydelig forskjell etter to eller tre forsøk.

Mange venter med å se på bildet til samtalen allerede er i gang. Da bruker du de første minuttene på å rette på stol, skjerm og lys mens intervjueren venter, og det er lett å bli stresset akkurat da.

Sett av tid tidlig, og gjør oppsettet ferdig minst en halvtime før. Start programmet, åpne kameraet og se kritisk på bildet. Ta et skjermbilde og sammenlign det med forrige gang, så ser du raskt om noe har flyttet seg.

Etter at du har satt kameraet riktig, bør du la det stå. Ikke rør skjermen i ettertid hvis du ikke må. Små justeringer rett før sending har en tendens til å ødelegge det du allerede hadde fått til.

Skriv gjerne ned høyden og avstanden som fungerte. Da kan du gjenskape oppsettet raskt neste gang, uten å begynne på nytt.

Før hvert intervju kan du gå gjennom en kort liste. Er linsen ren? Fingeravtrykk og støv gjør bildet mykt og grått, og en rask tørk med en myk klut hjelper mer enn man skulle tro.

Sjekk deretter at kameraet er valgt riktig i programmet. Har du et eksternt webkamera, velger enkelte programmer likevel det innebygde. Se etter navnet på kameraet i innstillingene og bekreft at det er riktig.

Lukk andre programmer som bruker kameraet, og slå av varsler som kan dukke opp i bildet hvis du deler skjerm. Dette er småting, men de er ofte årsaken til at et intervju begynner uryddig.

Til slutt: sitt rolig i to minutter og se på deg selv. Hvis du kjenner deg igjen og ikke blir distrahert av bildet, er du klar.