Nytt i kurset: mer tid til kamera og bildeutsnitt i hver økt
Vi har gjort om modulen om kamera og bildeutsnitt slik at du får flere minutter foran eget webkamera i hver økt, med tilbakemelding fra instruktør underveis.
Marte Solberg · · 6 min lesetid
Hva er endret i modulen
Gjennom høsten har vi sett at deltakerne bruker lengst tid på det som ser enklest ut: å plassere webkameraet. Derfor har vi gjort om modulen om kamera og bildeutsnitt. Hver økt starter nå med en kort gjennomgang, og deretter går du rett til eget utstyr. Du sitter ved din egen pult, med ditt eget kamera, og instruktøren ser det samme bildet som en seer ville sett.
Tidligere gikk mye av tiden med til forklaringer. Nå er forholdet snudd. Du prøver, ser deg selv på skjermen, justerer og prøver igjen. Det er slik de fleste lærer å se hva som faktisk fungerer i deres eget rom, og ikke bare i et eksempel.
Endringen gjelder modulen som helhet, ikke bare første økt. Rekkefølgen er den samme som før: først høyden på kameraet, så utsnittet, så bakgrunnen. Hvert trinn bygger på det forrige, slik at du aldri justerer tre ting samtidig.
Kamera i øyehøyde, steg for steg
Det første du gjør er å finne ut hvor øynene dine havner i bildet. Sitter du og ser nedover mot skjermen, får seeren et bilde av haken din og taket bak deg. Løsningen er sjelden dyr: en stabel bøker, en løftet laptopstand eller en liten stativfot er nok. Poenget er at linsen ligger omtrent i samme høyde som øynene.
Mange fagpersoner har en bærbar maskin som står lavt på en vanlig pult. Vi viser hvordan du hever den uten at tastaturet blir ubrukelig, og hvordan du bruker et eksternt webkamera hvis den innebygde linsen er svak. Du får også prøve ulike avstander til du finner den som føles naturlig å snakke mot.
Til slutt ser du på hva som skjer med blikket. Når du snakker til linsen i stedet for til ansiktet på skjermen, oppleves det som øyekontakt for den som ser på. Det er uvant i starten, og vi øver derfor på det en stund.
- Linsen i omtrent samme høyde som øynene
- Armlengdes avstand til skjermen som utgangspunkt
- Kameraet stabilt, uten at det vipper når du skriver
Utsnitt som lar ansiktet stå i ro
Utsnittet avgjør hvor mye av deg og rommet seeren får se. Et for trangt bilde gjør at hver bevegelse ser stor ut. Et for vidt bilde gir mye overflødig rom rundt deg og lite ansikt. Vi legger oss vanligvis i et halvt portrett, fra brystet og opp, med litt luft over hodet.
Du lærer å bruke en enkel regel: øynene bør ligge omtrent i øvre tredjedel av bildet. Det gir et rolig og lett gjenkjennelig utsnitt som de fleste programledere er vant til å se. Vi lar deg også teste hva som skjer når du lener deg frem eller gestikulerer, slik at du ikke havner utenfor rammen midt i et svar.
Underveis sammenligner vi bilder fra ulike innstillinger side om side. Da blir forskjellen tydelig, og du slipper å gjette. Mange oppdager at en liten flytting av kameraet gjør mer enn å endre alle innstillingene i programmet.
Bakgrunn som ikke tar oppmerksomheten
Bakgrunnen skal være der uten å bli lagt merke til. Vi ber deltakerne se på rommet slik en fremmed ville gjort: hva trekker blikket vekk fra ansiktet ditt? Det kan være en stor plante, et vindu med sterkt lys, en rotete hylle eller en dør som står på gløtt.
Du lærer å rydde et lite felt bak deg i stedet for hele rommet. Det er ofte nok å flytte seg en meter eller snu pulten litt. Fagpersoner som intervjues om sitt eget felt har gjerne bokhyller i bakgrunnen, og de kan godt bli stående, så lenge de er ryddige og ikke har tydelige titler eller gjenstander som skurrer.
Vi anbefaler ikke kunstige bakgrunner som flimrer rundt hodet og ørene. Er rommet ditt vanskelig, viser vi enkle løsninger med et nøytralt tekstilstykke eller en vegg uten detaljer. Det virker rolig og profesjonelt, og krever ingen programvare.
- Fjern sterke farger og skarpe linjer bak hodet
- Unngå vindu rett bak deg
- Hold gjenstander ute av bildet som kan falle eller bevege seg
Slik foregår øktene i praksis
Hver økt har tre deler. Først en kort gjennomgang av dagens tema. Deretter jobber du alene med eget oppsett mens instruktøren følger med. Til slutt tar dere en liten prøvesamtale der du forteller kort om ditt fagfelt, slik at du ser deg selv i en reell situasjon og ikke bare ser på et stillbilde.
Marte Solberg leder modulen og går gjennom bildene sammen med deg. Hun peker på detaljer som er lette å overse selv: en skygge under haken, en skjerm som speiler seg i brillene, eller en stol som knirker når du beveger deg. Du får notert hva som skal justeres, og tar det med til neste økt.
Vi lover ikke at alt blir perfekt første gang. Men du går hjem med et oppsett du forstår, og som du kan gjenskape selv. Det er forskjellen på å følge en oppskrift og å vite hvorfor den fungerer.
Hva du bør ha klart før første økt
Du trenger ikke kjøpe noe på forhånd. Ta med det du allerede bruker til videomøter: en bærbar maskin eller en stasjonær med webkamera, og gjerne et stabilt sted å sitte. Er du usikker på om utstyret holder, ta det med uansett. Vi ser på det sammen og sier ærlig hva som er nok og hva som kan bli bedre.
Sitt gjerne i det rommet du faktisk skal intervjues i. Da jobber du med virkeligheten og ikke med et rom du aldri bruker. Hvis det ikke lar seg gjøre, ta bilder av rommet og pulten, slik at vi kan snakke om hvordan det kan innredes.
Det er ingen forkunnskaper som kreves utover det å kunne åpne et videoprogram. Resten går vi gjennom i ditt eget tempo.
- Maskin og eventuelt eksternt webkamera
- Bilder av rommet hvis du ikke kan sitte der
- Et par minutter til å fortelle om ditt fagfelt
Endringen i modulen om kamera og bildeutsnitt handler om mer praktisk tid og mer tilbakemelding, ikke om mer teori. Du får øve på ditt eget utstyr, i ditt eget tempo, med en instruktør som ser det samme som seeren. Resultatet er et oppsett du forstår og kan gjenta før hvert intervju, uten å love en feilfri sending.