Slik foregår en full prøvesamtale fra start til slutt
Henrik Aasen tar deg med bak kulissene i en prøvesamtale: hva som skjer før kameraet slås på, underveis i samtalen og i gjennomgangen etterpå.
Henrik Aasen · · 5 min lesetid
Før vi går i gang
Når en deltaker logger seg på en prøvesamtale, har vi allerede en plan for økten. Jeg starter alltid med å spørre hvor intervjuet skal foregå, hvilken plattform redaksjonen bruker, og om deltakeren sitter hjemme eller på kontoret. Svarene styrer hva vi øver på. En forsker som skal snakke fra et trangt hjemmekontor trenger andre grep enn en fagperson i et stort møterom.
Deretter går vi gjennom utstyret som faktisk står på bordet. Vi bruker ikke noe vi har tenkt å kjøpe, bare det du har. Kamera, hodetelefoner, mikrofon, lader og nettverkskabel legges frem, og jeg ber deg vise rommet med kameraet så jeg ser hva som ligger bak deg. Denne første runden tar ti til femten minutter og gir oss et felles utgangspunkt.
Poenget er ikke å finne feil for feilens skyld. Poenget er å gjøre ting kjent, slik at det du møter i det virkelige intervjuet ikke er nytt for deg.
Selve samtalen
Så kommer den delen mange gruer seg til: en ekte samtale, med spørsmål, i den rekkefølgen en journalist kunne stilt dem. Ingrid Bakken eller jeg stiller rollen som programleder, og vi holder oss til faglige temaer du kjenner godt. Vi tar opp samtalen, slik at du kan se den i etterkant.
Underveis legger vi merke til ting deltakeren selv sjelden ser. Blikket går ofte til skjermen i stedet for til kameraet. Stemmen synker mot slutten av setningene. Hånden dukker opp foran ansiktet når man tenker. Ingen av delene er alvorlige, men de blir tydelige når du ser deg selv utenfra.
Vi bruker omtrent tjue minutter på samtalen. Er den for kort, rekker du ikke å slappe av, og er den for lang, blir det en øvelse i utholdenhet i stedet for forberedelse.
- Spørsmålene tilpasses ditt fagfelt
- Samtalen tas opp for gjennomgang
- Vi avbryter bare hvis noe tekniske svikter
Når noe går galt med vilje
Midt i prøvesamtalen hender det at jeg lager et lite avbrudd. Jeg kan skru ned mikrofonnivået, be deg bytte nettverk eller late som om bildet fryser. Det er ikke for å skremme noen. Det er fordi feil faktisk skjer i direktesendinger, og da er det en stor fordel å ha øvd på hva man gjør de første ti sekundene.
Vi snakker om reserveplanen på forhånd: hvem du ringer, hvilken mobil som ligger klar, og om du kan koble over til mobildata. Deretter prøver vi den. Mange oppdager at telefonnummeret til redaksjonen lå i en e-post de ikke fant raskt, eller at hotspot ikke var slått på.
Jeg lover ikke at ingenting kommer til å svikte. Det jeg kan love, er at du vet hva du gjør hvis det skjer, og at du slipper å finne ut av det foran lytterne.
Gjennomgangen etterpå
Når samtalen er over, ser vi opptaket sammen. Jeg stopper ved konkrete øyeblikk og peker på det som fungerte: tydelig lyd, godt utsnitt, rolig tempo. Deretter tar vi to eller tre ting som kan forbedres, ikke ti. Mer enn det husker ingen dagen etter.
Ofte er løsningene små. Flytt lampen litt til siden, løft kameraet fem centimeter, lukk vinduet mot veien, bruk kabel i stedet for trådløst. Vi prøver endringen med en gang og sammenligner før og etter, slik at du ser forskjellen med egne øyne.
Hvis tiden tillater det, kjører vi en kort runde til med de justerte innstillingene. Da får du en ny opplevelse av å sitte foran kameraet, og den sitter bedre enn en forklaring på papir.
Sjekklisten du tar med deg
Til slutt skriver vi ned en sjekkliste som passer akkurat deg. Den er kort nok til å leses på to minutter, og den følger rekkefølgen du faktisk gjør tingene i, fra å lukke unødvendige programmer til å sjekke at du ser deg selv i bildet med riktig utsnitt. Jeg har sett at lister som er for lange blir liggende ubrukt.
Noen punkter er felles for de fleste, andre er personlige. En deltaker skrev for eksempel at hun alltid skulle skru av varsler på telefonen. En annen la inn at han måtte stenge døren og si fra til familien. Slike detaljer gjør listen til din, ikke vår.
Vi anbefaler å gå gjennom listen en halvtime før hvert intervju, ikke i siste minutt. Da er det tid til å rette opp noe, og du går inn i samtalen med ro.
- Lukk programmer og skru av varsler
- Sjekk bilde, lyd og lys
- Ha reserveplan og telefonnummer klart
- Drikk vann og ta et par rolige pust
Hva jeg lærer av hver økt
Etter mange prøvesamtaler ser jeg et mønster: det som skaper uro, er sjelden utstyret, men usikkerhet om hva som skjer. Når deltakeren har sett hele forløpet én gang, blir resten overkommelig. Det er derfor vi legger så mye vekt på å gjennomføre en hel samtale, ikke bare teste enkeltdeler.
Jeg lærer også at fagfolk er svært ulike. Noen vil ha teknikken forklart i detalj, andre vil bare vite hva de skal trykke på. Begge deler er greit, og vi tilpasser nivået underveis. Det viktigste er at du forlater økten og tenker at du kan gjøre dette selv.
Prøvesamtalen er siste modul i kurset, og den bygger på alt du har øvd på før: kamera, lyd, lys og nettverk samlet i én rolig gjennomkjøring.
En prøvesamtale er ikke en eksamen. Den er en trygg anledning til å gjøre alle feilene en gang for ofte, mens ingen lytter. Du går ut med et opptak du kan lære av, en sjekkliste som passer din arbeidshverdag og en plan for hva du gjør om noe svikter. Direktesending kan aldri bli helt risikofri, men forberedelsen kan bli grundig, og det er den delen vi kan gjøre noe med sammen.