Verktøyene vi bruker når vi setter lys og rydder bakgrunnen
Marte Solberg viser hvilket utstyr og hvilke arbeidsmetoder som ligger bak lysoppsettet i kurset: lampen, plasseringen, bakgrunnen og de enkle kontrollene vi gjør før hver prøvesamtale.
Marte Solberg · · 7 min lesetid
Utgangspunktet: en lampe, en stol og en vegg
Når deltakerne kommer til kurset, tror mange at godt bilde krever dyrt utstyr. Det gjør det sjelden. Det vi faktisk bruker i undervisningen, er en enkel lysbokslampe med mykt spredt lys, en vanlig kontorstol og en vegg som får være så rolig som mulig. Resten er plassering og tålmodighet.
Jeg har jobbet med videoproduksjon i over ti år, og jeg velger fortsatt det enkleste oppsettet som fungerer. Hver ekstra lampe er en ting til som kan stå feil, skape skygger eller trekke oppmerksomheten bort fra det du skal si. Derfor starter vi smått og legger bare til noe når bildet viser at det trengs.
Disse tre tingene danner grunnlaget for alt vi gjør med lys og bakgrunn i kurset. Vi øver på dem i en fast rekkefølge slik at du kan gjenta den hjemme uten at jeg står ved siden av deg, og slik at du vet hva du endrer når noe ser galt ut.
Jeg ber deltakerne ta med den stolen og det rommet de faktisk skal bruke. Et oppsett som fungerer i et undervisningslokale, er ikke nødvendigvis det som fungerer ved skrivebordet ditt hjemme, og det er ditt rom vi ender opp med å tilpasse.
Mykt lys foran deg, ikke bak og ikke over
Hovedregelen vi bruker, er at lyset skal komme fra siden av skjermen, litt over øyehøyde og vinklet mot ansiktet. Da får du jevn belysning uten harde skygger under øynene og haken. Lampen står gjerne i en vinkel på rundt førti fem grader fra kameraet, og vi justerer etter hvordan ansiktet ditt faktisk ser ut.
Mykt lys får vi ved å la lyset passere en diffusor, enten den som følger med lampen eller et tynt, hvitt stoff. En bar pære rett mot ansiktet gir blanke flekker i pannen og små, harde skygger. Et stort, spredt lys gir rolige overganger, og det er det som får ansiktet til å komme tydelig frem.
Vi advarer også mot å sitte med vindu i ryggen. Kameraet stiller inn eksponeringen etter det sterkeste lyset, og da blir ansiktet en mørk silhuett. Vil du bruke dagslys, sett deg heller med ansiktet mot vinduet eller med vinduet på siden.
Mange fagpersoner har en taklampe som eneste lyskilde. Den lyser rett ned og gir skygger i øyehulene. Vi viser hvordan du kan beholde den som bakgrunnslys i rommet, men la en egen lampe foran deg gjøre selve jobben med ansiktet.
- Lyset kommer fra siden, litt over øyehøyde
- Bruk diffusor eller tynt hvitt stoff foran lampen
- Unngå vindu eller sterk lampe rett bak deg
- La taklampen være bakgrunnslys, ikke hovedlys
Fargetemperatur og hvorfor vi bruker en enkel regel
Lampene våre kan stilles mellom varmt og kaldt lys. I kurset holder vi oss til en nøytral, lys hvit innstilling og ber deltakerne unngå å blande ulike lyskilder. Når dagslys, en gul skrivebordslampe og en kald lysbokslampe lyser samtidig, får huden ujevne farger som er vanskelig å rette opp i etterkant.
Jeg forklarer det ofte slik: velg én hovedlyskilde, og slå av eller demp de andre. Det er en enkel regel, men den løser flere problemer enn noe annet vi gjør. Ansiktet ditt får én farge, og kameraet slipper å gjette hva som er hvitt i bildet.
Hvis rommet ditt har sterkt, skiftende dagslys, trekker vi gardinen halvveis eller bruker lampen kraftigere. Målet er at lyset på ansiktet ditt er jevnt de ti-femten minuttene intervjuet varer, ikke bare i det øyeblikket du tester.
Mange spør om de bør kjøpe flere lamper. Svaret vårt er nesten alltid nei, ikke før du har prøvd å flytte den ene du har. Plassering gir mer enn antall, og en lampe som står riktig, slår to som står tilfeldig.
Bakgrunnen: det vi rydder bort og det vi lar stå
Bakgrunnen skal ikke fortelle noe som konkurrerer med det du sier. Vi går gjennom det kameraet faktisk ser: bokhyller som blir en tett vegg av ryggtitler, planter som ser ut som de vokser ut av hodet ditt, og ting som blinker eller skinner. Det som distraherer, flytter vi eller tar bort.
Du trenger ikke et tomt rom. En enkel hylle med noen få gjenstander, eller en rolig vegg i en dempet farge, fungerer fint og viser at du er i et vanlig, ryddig arbeidsrom. Vi sørger bare for at det ikke står noe privat, uleselig rot eller personlige papirer synlig i bildet.
En ting mange glemmer, er avstanden til veggen. Sitter du helt inntil, blir skyggen din tydelig bak deg. Vi ber deltakerne sitte en armlengde eller mer foran bakgrunnen, slik at lyset faller mykt og bildet får litt dybde.
Til slutt ser vi på det som beveger seg: en dør som kan åpnes, en klokke med viser, en gardin ved åpent vindu. Små bevegelser i bakgrunnen trekker blikket til seerne, og de er lette å fjerne når du først vet at de er der.
- Fjern blanke flater, blinkende lys og personlige papirer
- Sitt minst en armlengde foran veggen
- Hold døren lukket og gardiner i ro
Slik kontrollerer vi bildet før samtalen starter
Før hver prøvesamtale tar vi en fast kontroll på rundt to minutter. Vi ser på bildet i fullskjerm, ikke i et lite vindu, og spør tre ting: Ser jeg ansiktet tydelig? Er hele ansiktet like jevnt belyst? Er det noe i bakgrunnen jeg legger merke til først?
Vi tar også en liten prøveopptak og ser det igjen. Det virker overflødig, men det avslører ofte det du ikke ser live, som en refleks i brillene eller en lampe som gir deg et gult skjær på den ene siden av ansiktet. Briller får en liten justering av lampevinkelen, og det løser som regel det meste.
Kontrollen er en del av sjekklisten som deltakerne tar med seg hjem. Den er kort med vilje, for en liste som tar tjue minutter, blir ikke brukt når intervjuet nærmer seg og du allerede er litt nervøs.
Vi lover ikke at lyset blir perfekt hver gang. Været skifter, rommet endrer seg, og utstyret kan svikte. Men med en fast rutine vet du hva du skal se etter, og du oppdager problemene mens det fortsatt er tid til å rette dem.
- Se bildet i fullskjerm, ikke i et lite vindu
- Ta et kort prøveopptak og se det igjen
- Sjekk speilinger i briller før du kobler til
Det vi ikke bruker, og hvorfor
Vi bruker ikke ringlys som eneste kilde, fordi det gir et flatt blikk og en tydelig ring i øynene som mange synes ser unaturlig ut. Vi bruker heller ikke ferdige digitale bakgrunner som skjærer rundt hodet og flimrer når du beveger deg. En ekte, rolig vegg er mer pålitelig.
Heller ikke kraftige filtre eller automatiske forskjønnelsesfunksjoner anbefaler vi. De kan forandre ansiktet på en måte som virker merkelig for seerne, og de krever mer fra maskinen din akkurat når nettverket og lyden trenger kapasiteten.
Valgene våre handler om ro og presisjon. Få, enkle verktøy som du forstår, gir færre overraskelser enn mange avanserte som du ikke helt har kontroll på. Det er også derfor vi går gjennom oppsettet sammen, og ikke bare gir deg en handleliste.
Går du inn i et direkte intervju med et oppsett du har øvd på og kan forklare, er du allerede et skritt foran. Du bruker oppmerksomheten på det du skal si, og ikke på om lampen står riktig.
Lys og bakgrunn er det området der små grep gir tydeligst forskjell: én lampe på riktig sted, en rolig vegg og en kort kontroll før du kobler til. Du trenger ikke mye utstyr, men du trenger en rutine du har prøvd. Kurset gir deg den, og vi går gjennom oppsettet i ditt eget rom i prøvesamtalene.